En dag i Thimpu og Bhutan i tall.

Nesten frisk og rask igjen. Thimpu er byen med det store utvalget i lokal håndverk. Vi har besøkt munkene som lærer å male mandalar og flere andre buddhistiske kunstarter. Ngultrumen har fått ben å gå på. Mye flott å ta med seg hjem og ny bag er innkjøpt:). Vi var også en tur innom postkontoret som har store permer der man kan velge flotte frimerker. Her kan det bli litt hektisk og det kan bli kø.
Noe vi ikke har sagt så mye om er maten. Den er lik over alt, godt og greit. Nasjonalretten som er chilli i ostesaus( ema datsi) må man be om utenom for det er hot og de setter det ikke frem uten videre.
Tall om Bhutan:
Areal- 38400kvm
Høyeste punk - 7570moh
Laveste punkt - 97moh
Bor i by - 35%
Buddhister - 75%
Hinduer - 25%
Forventet ca innbyggere juli 2012 er 716896.

Ema datsi.

På vei til 3500moh over til Gangtey.

Magen krangler og jeg har frostrier, ser ikke veldig frem til overnatting i et hus uten nevneverdig strøm. Jakoksene tusler i veien og en gjeter holder til i høyden, kjøpte en veske i jakull, som luktet bål og brunst. Fremme på Gangtay Farmhouse ikke mye lunch på meg, så fyre i peisen og rett i seng med alle klærne på i et iskaldt rom. Har feber og leverer i alle ender. Veldig artig når det er bekkmørkt, ingen strøm og det blir en ekspedisjon å finne toalettet. Ellers er det et utrolig fint hus i gammel Bhutansk byggemåte. Mangler bare noen Mongolere til hest i rustning så hadde man befunnet seg i et eventyr. Må oppdatere bloggen med bilder og småvideoer etter hjemkomst.

Den "gale munken" i Punakha.

I Bhutan så er husene ofte dekorert med fallos i varierende utfoldelse. I dag har vi funnet årsaken. "Den gale munken" i Punaka turet rund i distriktet med hjelp til par som strevde med å få barn. Han ga sin service til fruen i huset og ikke lenge etter var det barn på gang, han hadde en magisk fallos må vite og var en hellig man. En Bhutansk Per Gynt? Særlig hellig ble han etter å ha drept en hund(det er ikke lov å drepe dyr i Bhutan), som han mente var en demon, denne demonen(hunden) har fått en egen sort gravstøtte for å holde seg i ro. Jeg donerte en hundrings, man vet jo aldri, kanskje det vanker et fremtidig barnebarn.

Til Punakha over Dochu La passet på 3100m

En biltur for de avanserte. Så smale veier at man må lirke seg forbi møtende trafikk, som består av mye indiske overdådig pyntede lastebiler. Det er veiarbeidere fra India som tar seg av vegbyggingen. Hele familier arbeider og bor langs veiene. Her får de bedre betalt enn i India. Bhutanesere arbeider ikke langs veiene det ansees som en lavrangs jobb. Vel fremme, takk til høyere makter:), på hotell Zangtopelri(paradis). Bønneflagg på verandaen og utrolig flott utsikt. Gammelt og ok hotell som kanskje kunne trenge litt vedlikehold. Skal du hit bør du få rom i hovedhuset.

Tigers nest, mission accomplised.

Dagens mål var 900 høydemeter opp til tempelet som ble bygget etter at Buddha kom flygende på ryggen av en tiger og landet der. Vi andre må bruke bena. Det ingen hadde fortalt var at det var 700 trappetrinn over til klosteret, ca 400 ned og 300 opp igjen. Samme tilbake da selvfølgelig, men 400 trinn opp gjør skikkelig vondt når totalen er 1400. Ned hadde vi dårlig tid, så det ble raskt trav for å rekke over et pass før de stengte veien for utbedring.

Siste natt i Paro, på 2700 moh.

Vi bor i høyden på Nak-sel litt utenfor Paro, med utrolig utsikt over til Tigers Nest. Merker litt tung pust. I morgen er planen å komme seg opp til Tigers Nest, med 900 høydemeter stigning. Siste etappe opp til klosteret har 700 trappetrinn. Kan være jeg må kaste inn håndkle der, om ikke før. Har nå hørt så mye om høydesyke at jeg ikke føler noen umiddelbart behov for å nå toppen kun på trass:)